Meløys eldre historie

I uminnelige tider har Meløy og Rødøy hatt administrasjonsfellesskap. Fra ca. år 1200 har Meløy, Rødøy, Lurøy med Træna og antakelig Rana vært fjerdinger i ett syssel, nemlig Rødøy syssel. Meløy var fra gammelt av den nordligste fjerding på Helgeland, men i dag vil nok de fleste regne Meløy som en del av Saltenregionen.

I 1837 kom loven om formannskaper, som skulle gi almuen mer innflytelse på lokalforvaltningen. To år etter, den 11. juli 1839, kom de første folkevalgte i Rødøy herred, som bestod av Rødøy og Meløy fjerdinger, sammen på Meløya. Herredsstyret bestod av 12 medlemmer og sokneprest Schmidt fra Rødøy var den selvskrevne ordfører. Den første ordfører fra almuen var meløyfjerdingen Jacob Andersen fra Osa, som tiltrådte vervet i 1840.

I stedet for å smelte sammen, utviklet de to fjerdingene Rødøy og Meløy seg til selvstendige enheter innen herredet. I 1884 ble Meløy eget herred ved deling av Rødøy herred i to herreder - Rødøy og Meløy. Etter delingen hadde Meløy ca. 2800 innbyggere og Rødøy ca. 2000. Ole P. Dahl fra Meløya ble kommunens første ordfører, et verv han hadde helt fram til 1904.


Meløygården. Foto: Hanne Hammernes.

Kommunens administrasjonssted var på denne tiden "Meløygården" på Meløya, en gård kommunen kjøpte i 1872. Ett av husene, "Almuestuen", ble brukt til møtelokale for Meløy herredsstyre, og en liten administrasjon med blant annet herredskassereren fikk tilhold i dette lokalet.

I 1952 ble kommuneadministrasjonen flyttet til Ørnes.

Kilde: Jubileumsskrift Meløy kommune 1884-1984.

Er du interessert i Meløys historie anbefaler vi en tur innom Meløy Historielags hjemmeside.


Kontaktinformasjon

Navn
Servicetorget
Besøksadr.
Meløy rådhus
Postadr.
Gammelveien 5, 8150 Ørnes
Telefon
75 71 00 00