Natur

Rosenrot. Foto: Trond Skoglund Rosenrot. Foto: Trond Skoglund

Meløynaturen kjennetegnes av stor variasjon. På den korte avstanden mellom ytre øyområder og snaufjellet finner en mange naturtyper, som gir rom for fine naturopplevelser

Hundrevis av øyer

Ytterst i havgapet ligger hundrevis av forblåste og flattrykte øyer på rekke og rad. Landskapet er karrig, med knauser og svaberg, lyngheier, strender og gjenlagte kulturlandskap fra en tid da folk klamret seg fast her ytterst i havgapet. Havet og jorda var her, som i resten av kommunen, det folk hadde å berge seg av. I dag er dette måsens, ærfuglens og havørnas rike, med innslag av kystsel og oter. Flere av øygruppene er vernet på grunn av sitt rike fugle- og planteliv.

Bratt fjordlandskap

På tur sjøveien inn mot fastlandet drar en forbi de mer landnære og større øyene. De er alle bratte og høytragende, med fjelltopper opp mot 600 meter. Her står, i motsetning til ytterst i skjærgården, bjørkeskogen frodig opp gjennom liene. Øya Teksmona har betydelig innslag av gammel og urørt furuskog, fredet i nyere tid. Mange steder finner en lune viker, fine sandstrender og rike fiskeplasser. Landet rundt fjordene er bratt og fjellendt, med topper opp mot 1500 meter. Dette alpine fjellandskapet er sterkt preget av innlandsisens aktiviteter under siste istid. I fjordsidene er det bratte, frodige skogslier, dominert av bjørk, men også med innslag av alm. Meløy er den nordligste kommunen med en brukbar utbredelse av dette varmekjære treslaget.

Karstlandskap

Meløy har store fjellarealer over skoggrensa, som ligger rundt 500 moh. Glomfjellet, som er fellesbetegnelsen på fjellområdene øst for Glomfjord, er spesielt på mange måter. Store områder med marmorberggrunn gjør dette til et eldorado for fjellbotanikeren, samtidig som det er et unikt "karstlandskap", med et vell av grotter og bergformasjoner. Her kommer en også i nærkontakt med Svartisen og isbrelandskapet. Nordlandskystens svale somre gjør at mange fjellplanter også trives i lavlandet, blant annet fjellfiol, reinrose og rypebær.

Geologi

Berggrunnen i Meløy er oppbygd av flere skyvedekker stablet oppå hverandre og foldet. Dekkene ble skjøvet på plass under dannelsen av den kaledonske fjellkjeden for 4-500 millioner år siden. Berggrunnen på øyene i kommunen består hovedsaklig av granitt og granodioritt, men Grønøya og deler av Meløya og Mesøya er dominert av glimmerskifer/-gneis. Fastlandet er dominert av glimmerskifer og glimmergneis med store områder bestående av granitt og granodioritt. I Ørnesområdet finnes mindre områder med bergartene dioritt, kalksilikatskifer og -gneis. I fjellområdet nord for Storglomvatnet er det store sammenhengende områder med kalkspat- og dolomittmarmor.

Klima

Meløys beliggenhet på Nordlandskysten gjør at kommunen er påvirket av vestlige vinder fra havet. Temperaturmessig gir dette seg utslag i milde vintre og kjølige somre med en årsmiddel rundt 5 grader Celsius. Kommunen har store variasjoner i nedbøren over korte avstander. De mektige fjellparti som vestlige og fuktige luftmasser møter innerst i fjordene og rundt Svartisen virker nedbørutløsende og fører derfor til store nedbørmengder her. Mens ytterkysten har en årsmiddelnedbør rundt 1200 mm, har indre fjordområder over 2000 mm. Drar vi enda lenger øst, øker nedbøren til rundt 3000 mm i året i fjellområdene øst for Glomfjorden og kan komme opp i hele 5000 mm på Svartisplatået.

 


Kontaktinformasjon

Navn
Servicetorget
Besøksadr.
Meløy rådhus
Postadr.
Gammelveien 5, 8150 Ørnes
Telefon
75 71 00 00