Skogfond
Hva er skogfond
Avsetting av skogfond er hjemlet i skogloven. Skogfondet består av midler som skogeierne plikter å sette av ved alt salg av tømmer.
Hver skogeiendom har egen fondskonto, og skogfondsmidlene er knyttet til skogeiendommen og pengene kan kun benyttes til aktiviteter knyttet til skogeiendommen. Innestående skogfondsmidler følger eiendommen ved eierskifte. Skogeier har ikke krav på renter av det som står inne på fondet. Rentemidlene går til administrasjon av skogfondordningen.
Den delen av tømmerinntekten som avsettes til skogfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Inntektsføring skjer når pengene tas ut igjen fra fondet. Det er her skattefordel oppstår, fordi en andel av dette uttaket er skattefritt når pengene brukes til formål med skattefordel. Den skattefrie andelen av utbetalt skogfond er 85%, og alle tiltak som kan dekkes med skogfond gir skattefordel (med unntak av merverdiavgift)
Skogfond på Lanbruksdirektoratet sin side finner du her.
Hva kan skogfond brukest til
- skogkulturtiltak, som planting og ungskogpleie
- nybygging og ombygging av skogsveger, samt ombygging av velteplasser
- vedlikehold av skogsbilveger og velteplasser
- miljøtiltak, som pleie av kantsoner i skog
- skogbruksplanlegging
- bioenergianlegg og -utstyr for varmeleveranse
- forsikring av skog
- kursavgift og kursmateriell for kurs knyttet til skogens drift
- oppmerking av eiendomsgrenser
- å dekke merverdiavgift knyttet til de aktuelle tiltakene
Du kan sjekke saldo på skogfondskontoen og sende inn krav om utbetaling på denne siden:
Tilskudd til næring- og miljøtiltak i skogbruket - NMSK
Formålet med NMSK
Formålet med ordningen er å stimulere til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. retningslinjene og prioritering av tilskudd utarbeides av kommunene i dialog med Statsforvalter og de lokale næringsorganisasjonene i skogbruket.
Fra 2022 gis det tilskudd til følgende tiltak:
- Felling nyttbart lauv i plantefelt inntil kr 600 pr da
- Plantekjøp (kode 110), 75%
- Nyplanting (kode 120), 75%
- Suppleringsplanting (kode 130), 75%
- Mekanisk etterarbeid, = rydding lauv i unge pl.felt, (kode 131), 75%
- Avstandsregulering (kode 133), 75%
- Kunstig kvisting (75%)
- Førstegangstynning inntil kr 100 pr m3, maks kr 300 pr da. Tiltaket må være forhåndsgodkjent av kommunen
Rydding, (mekanisk etterarbeid) i plantefelt godkjennes med maksimum kostnad inntil kr 800 pr. mål
Skjermhogst av lauv i plantefelt tilskudd fastsettes etter mengde og tetthet, inntil kr 600 per mål.
Søknad om tilskudd behandles fortløpende hele året.
Les Meløy kommune sine tiltakstrategier, Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2022 - 2026.
Hogst og stell av skog
Skogkultur
Fellesbetegnelse for stell av skog heter skogkultur og her inngår en rekke tiltak. Dette er tiltak som du kan utføre i plantefeltet mens det fortsatt er i ung alder. Det er etablering av plantefeltet ved planting, rydding av lauvskog og kratt i plantefeltet, avstandsregulering og kvisting. Ungskogpleie er det aller viktigste tiltaket for å berge god vekstutvikling og kvalitet på fremtidstømmeret.
Tynning
Når plantefeltet er blitt eldre 30-50 år og når trehøyden på grana er blitt 12 -16 m høy passer det å tynne. Vanligvis er det plantet med ca 2 m avstand mellom hver gran og det står opptil 250 grantre pr mål. Ved første tynning bør treantallet reduseres til ca 140 tre pr da. Tynner du bare en gang bør du tynne ned til ca100 trær på målet.
Hogst
Når er feltet gammelt og kan hogges - det vil variere etter boniteten.
I Meløy kommune er det mye høy bonitet godt egnet for produksjon av skog. På god skogsmark vil granskogen være hogstmoden i 70 års alderen. Produksjon i slike felter kan være opptil 100 kbm pr da. På svært dårlig bonitet, lyngdekket og grunnlendt mark kan det ta mer enn 140 år før feltet er hogstmodent.
Melding om hogst i vernskog
Revisjon av vernskoggrenser, hogst i vernskog og meldeplikt hogst i Meløy kommune
Vedtatt i Fylkeslandbruksstyret i 1996
1. Beskrivelse av vernskogområdet
- Vernskogbestemmelsene i Meløy omfatter all skog som ikke er regulert til annet formål
2. Hogst i vernskog, meldeplikt:
- Hogst av ved til husbehov i vernskogområder trenger ikke forhåndsmeldes til skogoppsynet i kommunen
- Skogeier er ansvarlig for at melding om hogst sendes kommunen hvor hogsten skal foregå seinest 3 uker før hogsten skal settes i gang. Har kommunen ikke gitt svar på meldinga innen 3 uker fra den dagen da meldinga kom fram, kan det meldte tiltaket settes i verk i samsvar med reglene som gjelder etter skogloven.
- Meldingen skal inneholde kart og kartfestelse av hvor, når og hvordan hogsten skal gjennomføres.
Gi melding om hogst ved å fylle ut skjemaet her:
AVGJØRELSE M.V.
Kommunen kan nekte hogst eller stille vilkår for hogst i medhold av de vedtatte bestemmelsene.
Hogst som ikke er meldt eller som ikke utføres i henhold til godkjenning, kan stoppes av skogoppsynet. Avgjørelser truffet av kommunen kan påklages til overordna myndighet etter reglene i forvaltningsloven. Det er kommunen som forvalter disse bestemmelsene, og nærmere opplysninger og veiledninger kan innhentes der. Kommunen vil også kunne være behjelpelig med utfylling av meldeskjemaet for hogst.
Andre tilskudd i skogbruket
Miljøhensyn
Du kan få tilskudd til stelle av skogen hvis hensikten er å bevare et spesielt miljø, det kan være et kulturminne, en slåttmark eller annet som krever speisielt miljøhensyn.
Bratt terreng
Du kan få tilskudd til hogst i bratt terreng når lilengden på hogstområdet er over 70 meter og hellningen er over 50 %
Her kan du lese mer om reglene
Skogbruksplanlegging
Du kan få tilskudd til skogbruksplanlegging under forutsetning at flere skogeiere slår seg sammen om planene.
Skogbruksplanlegging betyr at du får laget en oversikt over skogressursene på eiendommen din og du får oversikt over alle tiltakene du kan utføre i skogen din. Det blir som å lage en driftsplan for utnyttelse av skogen din.
Mer om tilskudd til skogbruksplanlegging
Tillatelse til å bygge skogsvei
Bilvei og traktorvei
Bygging av skogbruksveier er et søknadspliktig tiltak. Du må da fylle ut skjemaet "søknad om tillatelse til bygging av landbruksvei" og sende dette til kommunen. Dette er for å sikre at hensynet til miljø, landskap, kulturminner, friluftsliv og andre berørte interesser blir ivaretatt. Naboer og rettighetshavere skal varsles om søknaden.
Hvis kommunen gir deg tillatelse til bygging kan du søke om tilskudd til skogsveibyggingen. Det kan gis tilskudd til både nybygging og ombygging av eksisterende skogsveier. Retningslinjer og vilkår for tilskudd fastsettes av Fylkesmannen i samarbeid med kommunene og skognæringen. Disse retningslinjene er tilgjengelig på hjemmesidene til Fylkesmannen i Nordland.
Det er kommunen som tar imot og forbereder tilskuddsøknadene. Fylkesmannen gjør vedtak og utbetaler tilskuddet.
Skogbruksveier er skogsbilveier og traktorveier som bygges i samsvar med normaler for landbruksveier fastsatt av landbruks- og matdepartementet, samt enklere veier som er nødvendig for skogbruksvirksomheten. Dersom landbruksnytten utgjør over 50% i veianlegget behandles søknaden etter forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier. Har veien under 50% landbruksnytte vil den behandles etter plan- og bygningsloven.
Tillatelse og tilskudd til bygging av skogsvei
Kontakt oss
Hans Yngvar Haraldsen
Rådgiver utmark
Telefon: 958 372 48