Du er her: Forside / Om Meløy

Om Meløy

Innhold

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?


    Turist i Meløy?

    Svartisen er Norges nest største isbre og strekker seg over 370 kvadratkilometer. Engenbreen, en vestlig utløper av Svartisen, er kommunens største turistattraksjon.

    Meløy har mye mer enn spektakulære Svartisen å tilby deg som turist. Her finner du en oversikt over av det kommunens reiselivsnæring har å by på:

    Velkommen til Meløy!

    Her finner du mer informasjon om noen overnattingstilbud i Meløy:

    Transport

    Sosiale medier

    Meløy kommune er aktiv på sosiale medier. Du finner oss på:

    Fakta om Meløy

    Meløy kommune ligger helt nord på Helgelandskysten, ved Svartisen. Her bor vi, ca. 6400 innbyggere omringet av en storslått natur med unike muligheter innen friluftsliv. Vi har et innovativt næringsliv og er stor på industri, havbruk og kraftproduksjon. Vi har et rikt kulturliv og et desentralisert tjenestetilbud.

    Kommunen har, med sine 873 kvadratkilometer, mange aktive og livskraftige bygder, en rekke tettsteder og flere bebodde øyer. Ørnes er kommunens administrasjonssenter og trafikknutepunkt. Her finner du det meste av offentlige og private tjenester.

    Kystriksveien (fylkesvei17) går gjennom Meløy og er av mange omtalt som en av Norges vakreste veistrekninger.

    Daglige bussforbindelser knytter Meløy til Bodø langs Kystriksveien. Hurtigbåtruten Nordlandsekspressen gir komfortabel transport sjøveien og anløper flere steder i Meløy på sine daglige turer mellom Bodø og Sandnessjøen. I tillegg er Ørnes anløpssted for Hurtigruten.

    Kommunen bindes sammen av et nett av ferge-, hurtigbåt- og bussforbindelser, som kan ta deg ut til øysamfunnene og rundt i kommunen.

    Her finner du informasjon om rutetilbudet for:

    Meløy har et variert næringsliv med industri, landbruk, fiske, fiskeoppdrett, kraftproduksjon og servicenæringer som viktige elementer.

    Mer informasjon kan du finne hos:

    Areal og kystlinje i Meløy

    Det totale landarealet i Meløy, inkludert innsjøer medregnet er 873,2 km2

    • areal innsjøer: 51 km2
    • antall øyer: 755
    • areal øyer: 89 km2 
    • jordbruksareal i drift: 12 km2 
    • areal naturskog: 185 km2 
    • areal kulturskog: 36 km2 
    • total kystlinje: 514 km 
    • kystlinje øyer: 348 km 


    De tre høysteste fjellene i Meløy er:

    • Skjelåtinden 1637 meter over havet
    • Snøtinden 1594 meter over havet
    • Helgelandsbukken 1454 meter over havet

    De fire størst øyene i Meløy er:

    • Åmøy 23,4 km2
    • Meløy 21,8 km2 
    • Mesøy 8,0 km2 
    • Teksmona 5,2 km2
    Nyere historie

    Det som mer enn noe annet kjennetegner Meløys nyere historie, er industrivirksomheten i Glomfjord. Denne startet i 1912, da Fykanfossen innerst i Glomfjorden ble kjøpt for å brukes til industrikraft. De neste 25 årene forsøkte man seg på forskjellige foretak, blant annet sinksmelteverk, med mer eller mindre hell.

    Andre verdenskrig

    Da krigen kom til Norge i 1940, produserte Haugvik Fabrikker i Glomfjord aluminium. Under selskapet Nordag tok den tyske okkupasjonsmakten over anlegget, som nå begynte å produsere for den tyske flyindustrien. Denne aktiviteten fikk imidlertid en brå slutt da soldater fra den allierte kommandoaksjonen Operasjon Muskedunder i september 1942 satte kraftverket på Fykan ut av spill. Syv av soldatene ble i morgentimene etter aksjonen arrestert, og en måned senere henrettet i Sachsenhausen utenfor Berlin, som de aller første ofrene for Hitlers Kommandoordre.

    Gjødselproduksjon

    Tiden etter krigen blir regnet som den store Hydro–perioden i Glomfjord og Meløy. I 1947 tok Norsk Hydro over fabrikkanleggene og begynte med gjødselproduksjon, og her skulle mange meløyfjerdinger finne seg arbeid de neste femti årene.

    Moderne infrastruktur

    Også Ørnes, som fra 1954 var kommuneadministrasjonssted, gjennomgikk store endringer på 1900-tallet. Det gamle handelsstedet, som tidligere hadde vært et naturlig sentrum, hadde nå mistet sin posisjon, og en moderne infrastruktur begynte å gjøre seg gjeldende. Det ble bygget fergekai og veier, og flere utfyllinger muliggjorde ytterligere utbygging på stedet.

    Glomfjord industripark

    I dag er Ørnes et tettsted med cirka 1 900 innbyggere. Hydro-epoken i Glomfjord er over, og i industriparken opererer en rekke bedrifter, blant annet Yara, Bilfinger og Norwegian Crystals.

    Her kan du lese mer om Glomfjord Industripark.

    Kommunevåpenet

    Svartisvalmue er en svært sjelden plante som har sitt eneste voksested i Meløy. Hva er vel da mer naturlig enn at den er motiv i kommunevåpenet?

    Svartisvalmuen. Foto: Trond SkoglundFjellvalmuen (Papaver radicatum) vokser flere steder i Norge, gjerne knyttet til rasmarker i fjellet. Arten fjellvalmue inndeles i 14 underarter, alle med varierende utseende og sterkt begrenset utbredelse. Ved Svartisen i Meløy vokser en særskilt underart kalt svartisvalmue (Papaver radicatum ssp. subglobosum). Denne er motiv for Meløys kommunevåpen. Planten har sterk svovelgul farge og vokser like ved den blålige isen, derav fargevalget på kommunevåpenet.

    Oppdaget

    Svartisvalmuen ble oppdaget for vitenskapen av geologen Johan Rekstad i 1898, da han drev undersøkelser ved Engenbreen, en vestlig utløper av Svartisen, som på den tid gikk helt ned mot sjøen ved Holandsfjorden. I ettertid er svartisvalmuen blitt en av de best undersøkte fjellvalmueraser.

    Fredet

    Alle de ti norske underartene er fredet gjennom forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter. Voksestedet for svartisvalmuen er dessuten vernet gjennom bestemmelsene til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

    Sjeldent motiv

    Som heraldisk motiv er valmuen meget sjelden. Den forekommer i tyske og britiske våpen, men i Norge er det bare Meløy og Storfjord kommune i Troms som har valmuen som motiv i kommunevåpenet. Kommunevåpenet i Meløy ble godkjent ved kongelig resolusjon den 7. desember 1984 og er tegnet av Rolf Tidemann etter idé av Knut Øvensen.Regler for bruk av kommunevåpenet.

    Sist endret: 05.07.2018