Kommunevåpenet

Svartisvalmue er en svært sjelden plante som har sitt eneste voksested i Meløy. Hva er vel da mer naturlig enn at den er motiv i kommunevåpenet?

Fjellvalmuen (Papaver radicatum) vokser flere steder i Norge, gjerne knyttet til rasmarker i fjellet. Arten fjellvalmue inndeles i 14 underarter, alle med varierende utseende og sterkt begrenset utbredelse. Ved Svartisen i Meløy vokser en særskilt underart kalt svartisvalmue (Papaver radicatum ssp. subglobosum). Denne er motiv for Meløys kommunevåpen. Planten har sterk svovelgul farge og vokser like ved den blålige isen, derav fargevalget på kommunevåpenet.

Oppdaget

Svartisvalmuen ble oppdaget for vitenskapen av geologen Johan Rekstad i 1898, da han drev undersøkelser ved Engenbreen, en vestlig utløper av Svartisen, som på den tid gikk helt ned mot sjøen ved Holandsfjorden. I ettertid er svartisvalmuen blitt en av de best undersøkte fjellvalmueraser.

Fredet

Alle de ti norske underartene er fredet gjennom forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter. Voksestedet for svartisvalmuen er dessuten vernet gjennom bestemmelsene til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Sjeldent motiv

Som heraldisk motiv er valmuen meget sjelden. Den forekommer i tyske og britiske våpen, men i Norge er det bare Meløy og Storfjord kommune i Troms som har valmuen som motiv i kommunevåpenet. Kommunevåpenet i Meløy ble godkjent ved kongelig resolusjon den 7. desember 1984 og er tegnet av Rolf Tidemann etter idé av Knut Øvensen.Regler for bruk av kommunevåpenet.

Det er ikke fritt fram å benytte kommunens kommunevåpen. Dette er reglene for bruk:

• § 1: Kommunens enerett til bruk av sine kommunevåpen er hjemlet i straffelovens § 328 punkt 4.
• § 2: Kommunevåpenet kan brukes på trykksaker, i stempler og segl av samtlige kommunale institusjoner og etater. Flagget benyttes i samsvar med lov nr. 2 av 29. Juni 1983 om flagging fra kommunes offentlige bygninger.
• § 3: Kommunevåpenet for Meløy tillates ikke brukt på bygninger, skip, båter, biler, sykler og liknende, eller på brevpapir, kort, konvolutter eller andre gjenstander på en måte som kan gi et feilaktig inntrykk av at eieren eller brukeren representerer den kommunale forvaltning.
• § 4: Det er ikke lovlig adgang for firmaer, næringsdrivende, private, koporasjoner eller organisasjoner å bruke kommunevåpenet som emblem, uten at formannskapets tillatelse er innhentet i hvert tilfelle.
• § 5: Har formannskapet gitt tillatelse til bruk av våpenet, er det en prinsipiell betingelse at kommunevåpenet gjengis i korrekt utforming. Formannskapet kan kreve at prøver av bruksområdet skal følge søknaden.
• § 6: Tildeling av kommunevåpenet i form av jakkemerker, flagg, skjold eller i andre utforminger til enkeltpersoner, organisasjoner eller til andre, kan skje i samråd med ordfører og rådmann.
• § 7: Dispensasjon fra ovenstående regler kan bare gis av formannskapet.