Kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2025 – 2028 inneholder en rekke organisatoriske og strukturelle grep. Blir endringstiltakene vedtatt som foreslått, vil Meløy kommune gå i retning mot en bærekraftig økonomi og være ute av Robek i økonomiplanperioden.
Fredag 1. november la kommunedirektør Arne Johansen fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan for perioden 2025 – 2028. Budsjettforslaget viderefører den retningen som i fjor ble satt for å bringe kommunens økonomi i balanse. Vi får betalt ned tidligere års underskudd og kan igjen sette penger på fond. Dette kan skje allerede i 2027 hvis forslaget blir vedtatt av kommunestyret i desember.
Kvalitet står sentralt
Å snu kommunens økonomiske situasjon fra et underskudd på 11,9 MNOK i 2022 og 53,8 millioner i 2023 til overskudd i 2027 krever store og omfattende endringstiltak. Gjennom 2024 er flere strukturelle og organisatoriske tiltak iverksatt. Det har resultert i at fire av fem tjenesteområder så langt i 2024 drifter innenfor budsjett. Skal kommunen lykkes med å nå målet om en bærekraftig økonomi fra 2027, må omstillingen fortsatt holde samme retning og fart. Derfor foreslår kommunedirektøren en rekke omstillingstiltak i økonomiplanperioden. Tiltakene vil berøre ansatte, brukere, innbyggere og lokalsamfunn på ulike måter. Noen tjenester foreslås redusert, andre flyttet eller fjernet. Samtidig vil tiltak medføre økt kvalitet på tjenestene.
- Den viktigste jobben vi nå står fremfor er å tilpasse tjenestene våre demografisk utvikling. Vi blir lang færre barn og personer i yrkesaktiv alder i kommunen, mens andelen eldre mer enn dobles. Dette betyr at vi de neste årene må flytte betydelige midler fra de yngre til de eldre, og vi må dreie tjenesteproduksjonen vår i takt med endringen som skjer i befolkningssammensetningen. Når vi i tillegg blir færre i yrkesaktiv alder må vi også effektivisere drifta innen helse og omsorg, og vi må i større grad legge til rette for at folk kan klare seg og føle seg trygge hjemme lengre, sier kommunedirektør Arne Johansen.
- Hvis kommunen lykkes med sin omstilling, er dette også et viktig bidrag til næringslivet i kommunen. Verdiskapingen næringslivet vårt gir, er helt avgjørende for at vi som kommune skal kunne finansiere våre tjenester. Andelen innbyggere i yrkesaktiv alder er stabilt nedadgående i kommunen. Det blir derfor viktig at kommunen ikke “legger beslag” på en for stor andel av denne arbeidsstyrken hvis også privat næringsliv skal klare å rekruttere til egen verdiskaping, legger han til.
Foreslåtte tiltak
I alt foreslår kommunedirektøren over 60 omstillingstiltak. Blant disse er:
-
Bemanningsreduksjon etter kritisk behovsvurdering
– 26 årsverk
-
Kutt i driftsutgifter på helse og velferd 0,5 MNOK
-
Kutt i ettermiddag- og kveldstilbud på psykisk helse og rus
-
Redusere antall lærlingeplasser som i dag ikke er rekruttert til
-
Kostnadskutt på IKT-området
-
Feriestengte barnehager
-
Bemanningsreduksjon PPT
-
Flytting av mellomtrinnet fra Halsa til Enga skole
-
Felles ledelse flyktningetjenesten og voksenopplæring
-
Kutt i festivalbudsjettet
-
Turnusendring Engavågen bofellesskap/samarbeid med hjemmetjenesten
-
Optimalisering av inntekter på legekontor (Helfo) og fysio- og ergoterapitjenesten
-
Omorganisering av demensavdeling på Vall til somatisk avdeling
-
Omorganisering av lederstruktur på helse og velferd –ett ledernivå tas bort
-
Eiendomsskatt – 2 promille i 2025 ogopptrapping til vi når 4 promille i 2027
Den økonomiske effekten av tiltakene er 40 MNOK i 2025.
Inntekter/utgifter
Det er budsjettert med 892 MNOK i driftsinntekter i 2025. 523 MNOK er skatteinntekter og rammetilskudd fra staten, 10,5 MNOK er overføring fra havbruksfondet, 30 MNOK i netto kraftinntekter og 21,4 MNOK i konsesjonsavgift. Eiendomsskatt gir kommunen 69,8 MNOK i inntekter og 237 MNOK er andre inntekter som blant annet husleie, momskomp, brukerbetaling og refusjoner.
Uten endringer utgjør lønns- og prisvekst omtrent 30 MNOK. Inntektene øker normalt sett ikke tilsvarende. På samme tid pålegges kommunen oppgaveendringer og innbyggertallet reduseres. Dette gir lavere rammeoverføringer og skatteinntekter. I tillegg må tidligere års underskudd gjøres opp. Når det er gjort må det bygges fond for å kunne håndtere uforutsette utgifter. Meløy kommune må derfor hele tiden tilpasse seg en strammere kommuneøkonomi i årene som kommer.
Budsjettprosessen
Kommunedirektøren har nå overlevert sitt budsjettforslag for politisk behandling. Budsjettet skal videre behandles i følgende råd og utvalg:
-
Arbeidsmiljøutvalget 6. november
-
Eldrerådet 11. november
-
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse 11. november
-
Ungdomsrådet 12. november
-
Plan og kommunalteknikk 12. november
-
Driftsutvalget 13. november
-
Administrasjonsutvalget 19. november
-
Formannskapet 19. november
-
Kommunestyret 5. desember
Budsjettdokumenter og presentasjon
Her kan du laste ned:
Oppklarende spørsmål om budsjettet kan sendes til budsjett@meloy.kommune.no.
Spørsmål med svar vil publiseres på hjemmesiden.