Av Arne Johansen, kommunedirektør

Som kommunedirektør er min og administrasjonens rolle å utrede saker og gjennomføre vedtak i tråd med kommuneloven. Det innebærer at vi må legge frem forslag som er faglig fundert, økonomisk realistiske og tilpasset de utfordringene kommunen står overfor – også når løsningene kan oppleves krevende.

Meløy kommune står ved et veiskille. Til tross for brutto driftsinntekter på over 900 millioner kroner i 2024, har kommunen opparbeidet seg et samlet økonomisk etterslep på nær 100 millioner kroner. Helse- og velferdssektoren alene har et merforbruk på 38 millioner. Dette er ikke bare tall – det er et tydelig signal om at dagens struktur og tjenesteproduksjon ikke er bærekraftig.
«Endringene som foreslås handler ikke om å legge ned noe – og det finnes ingen skjult agenda.»

Vi står midt i et demografisk skifte. Antallet eldre over 80 år vil mer enn dobles frem mot 2040, mens antallet barn og unge synker. Like viktig er det at antallet hender i yrkesaktiv alder også går ned. Dette forplikter oss som kommune til å tenke gjennom hvordan vi rigger tjenestene våre, dersom vi skal lykkes med å sikre forsvarlige tjenester til alle innbyggerne våre også frem i tid. Gårsdagens løsninger vil ikke være svaret på morgendagens utfordringer.

Et av de mest presserende tiltakene er omreguleringen av Vallsjøen alders- og sykehjem til et døgnbemannet bofellesskap. Vallsjøen har i mange år vært et godt og trygt hjem for mange eldre i Meløy. Det er derfor med både omtanke og ansvarsfølelse vi nå vurderer en ny retning. Bygningsmassen er dessverre utdatert og gjør det vanskelig å opprettholde forsvarlig drift uten omfattende og kostbar renovering. Det mest nærliggende alternativet kan derfor være å bygge nytt.

Et nytt helsebygg i sør vil ikke bare kunne erstatte dagens tilbud – det kan også bli et samlingspunkt for flere viktige helsetjenester. Vi kan se for oss et bygg som kan romme base for hjemmesykepleie, dagaktivitetssenter, helsestasjon, legekontor, digitalt legevaktkontor og mer. I tillegg vet vi at både Salten Brann og Nordlandssykehuset vil trenge nye baser. Ved å samle tjenestene våre mer enn vi gjør i dag, kan vi sikre både økonomisk og demografisk bærekraft – og samtidig styrke kvaliteten i tjenestene. Dette skal prosjektgruppen som arbeider med fremtidige omsorgsboliger utrede, og legge frem forslag til løsning som kommunestyre så skal ta stilling til i høst.

Et slikt helsebygg må også utvikles med tanke på et aldersvennlig lokalsamfunn. Det innebærer at bygget og tjenestene skal være tilgjengelige, inkluderende og tilpasset ulike behov – både fysisk, sosialt og digitalt. Målet er å skape et miljø der eldre kan leve trygt, aktivt og selvstendig så lenge som mulig.

I nærområdet ligger også Nordtun Helserehabilitering – en institusjon vi allerede samarbeider med gjennom kjøp av rehabiliteringsplasser. Dette samarbeidet ønsker vi å videreføre og utvikle. Rehabiliteringstilbud på rett tidspunkt kan bidra til at flere klarer seg hjemme lenger, og vi vil derfor utforske nye samarbeidsformer som kan styrke helsetilbudet i regionen.

Vi vet at denne typen endringer kan vekke sterke reaksjoner. Det store engasjementet vi har sett, viser at mange bryr seg – og det skal vi ta på alvor. Uro er ofte en naturlig del av slike prosesser, og det er noe både politikere, ansatte, ledere og tillitsvalgte må håndtere på en god måte. Når jeg mener at dette er en gladsak, er det fordi jeg mener dette gir oss mulighet til å bygge noe nytt og bedre – tilpasset fremtidens behov og med mål om å gi innbyggerne i Meløy trygge og gode tjenester i mange år fremover.

Derfor må jeg også få uttrykke en viss oppgitthet over at det i sosiale medier skrives mye som ikke samsvarer med kommunens intensjoner. Det er selvsagt rom for ulike meninger, men det er viktig å understreke at endringene som foreslås ikke handler om å legge ned noe, og det finnes ingen skjult agenda. Tvert imot: Målet er å sikre at vi fortsatt kan tilby et bredest mulig tjenestetilbud i sør – og det krever at vi tilpasser oss både demografi og økonomi. Hvis vi ikke foretar oss noe, øker risikoen for at vi i fremtiden må gjøre mer omfattende og inngripende endringer i strukturen.

Det har også oppstått bekymring rundt de som i dag har sykehjemsplass. La meg være tydelig: Alle kan være trygge på at de skal få tilgang på forsvarlige tjenester tilpasset den enkeltes behov. Omleggingen fra sykehjem til heldøgnsbemannet omsorgsbolig skal skje på en fullt ut faglig forsvarlig måte, og kommunen vil bruke nødvendig tid på denne prosessen. En moderne omsorgsbolig med heldøgnsbemanning gir stor fleksibilitet og kan tilrettelegges slik at de aller fleste faktisk kan bo der livet ut. Dette er mulig blant annet gjennom bruk av velferdsteknologi, gjennom god planlegging og bruk av rett kompetanse. I praksis vil derfor en omlegging til omsorgsbolig være en videreføring av det gode og trygge bofellesskapet som Vallsjøen alders- og sykehjem har vært i alle år – men i en form som er rustet for fremtiden.

Et spørsmål som har vært vurdert i denne sammenheng, er om vi skal innføre såkalt dynamisk tildeling av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette innebærer at sykehjemsplass eller omsorgsbolig og tjenestenivået justeres etter behov over tid. Selv om dette kan virke fleksibelt i teorien, er det dessverre slik at de fleste faglige og praktiske argumentene ikke taler for denne løsningen.

Forskjellene mellom en sykehjemsplass og en omsorgsbolig med heldøgnsbemanning er betydelige – blant annet når det gjelder refusjonsordninger, brukerbetaling, tilskuddsordninger ved etablering og spørsmål om tjenesteflyt og ansvar. Det er derfor vår vurdering at det er bedre å satse på én tydelig og fleksibel modell – nemlig omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, tilrettelagt for å møte befolkningens behov i årene som kommer.

Å ikke gjøre noe er ikke et alternativ. Vi må handle – med kloke valg, tydelig retning og med blikket rettet mot fremtiden.